Om emnet Sikkerhet i et forebyggende perspektiv
I dette emnet lærer du hvordan sikkerhet er en avgjørende faktor i forebyggende- og konsekvens reduserende arbeid for imøtekomme uønskede hendelser. I Norge og internasjonalt ser vi et økt fokus på sikkerhet, beredskap og miljøutfordringer. Dette gjelder alt fra arbeidsulykker til store globale hendelser. Brannvesenene har en sentral rolle i dette arbeidet, og derfor er det viktig at brann og redningspersonell har en forståelse om risiko og risikoanalyser med tilhørende forebyggende- og beredskapsanalyse. Emnet legger også til rette for at du skal få en forståelse av hvordan aktive og passive brannsikringstiltak er en forutsetning for sikker bruk av bygninger og andre brannobjekter. Med kunnskaper innenfor risiko og analyse, forebyggende- og beredskapsanalyse – vil også aktive og passive brannsikringstiltak gi en oversikt slik at studenten skal tilegne seg en helhetlig kompetanse.
Samfunnssikkerhet
Samfunnssikkerhet er ett tema i dag som er nødvendig og ha kunnskap om for de fleste samfunnskritiske yrker. Studenten vil lære om hva samfunnssikkerhet er, grunnleggende innføring i beredskap og beredskapsoppbygningen i Norge, samt grunnleggende teorier om kriser. Det vil også være inngående kunnskap om interaksjoner mellom mennesker, teknologi og organisasjon (MTO) for å kunne med å jobbe aktivt med forebygging av uønskede hendelser, og lære om bakenforliggende faktorer som var med på å utløse hendelsen. Videre vil temaet også se på risikosamfunnet, og hvilken betydning det kan ha for oss nasjonalt. Ved å gi øke studentens kunnskap på dette området, vil de være bedre rustet til å imøtekomme fremtidens hendelser.
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Risiko- og sårbarhetsanalyse er ett tema for å gi studenten en grunnleggende forståelse rundt begrepene risiko, risikopersepsjon og risikostyring. Temaet vil gi studenten kjennskap til sannsynlighet og konsekvens, og forskjellige metoder for å gjennomføre risikoanalyser med tilhørende forebyggende- og beredskapsanalyse. Studenten skal også kunne foreslå risikoreduserende tiltak, og etter endt tema skal studenten selv kunne vurdere om nye tiltak er nødvendig. Studenten vil også få en innføring i brannrelaterte lovverk og få en forståelse av hvorfor dimisjoneringen av de brannvesener rundt om i Norge er ulikt utformet.
HMS og ivaretakelse av egensikkerhet
I brann- og redningsetaten er helse, miljø og sikkerhet helt sentralt for at forebyggende og operativ enhet klarer samfunnsoppdraget de er satt til å gjøre. I tema angriper vi lover og forskrifter sammen, og igjennom caser og aktiviteter deler studentene erfaringer og vi ønsker en aktiv læring hvor vi lærer av hverandre. Bruk og forståelse av lovverk og forskrifter er også en del av undervisningen. Man kan se på lover og forskrifter som sentrale verktøy for å forstå HMS og ivaretakelse av egen sikkerhet.
Utforming og forutsetninger for brannsikkerhet i bygg
For å forstå hva som påvirker brannsikkerheten trenger du kunnskap om bygningskonstruksjoner og materialer som benyttes i byggverk. Du vil lære om brannrådgivende konsulenters rolle i utformingen av bygninger og brannobjekter. Temaet vil også omhandle forskjellene mellom aktive og passive brannsikringstiltak, samt sårbarheten ved disse tiltakene i byggverk. Videre vil du få innsikt i hvordan brann- og redningsvesenet benytter byggets sikkerhetstiltak i sin slukkeinnsats.
Om emnet Sikkerhet i et forebyggende perspektiv
I dette emnet lærer du hvordan sikkerhet er en avgjørende faktor i forebyggende- og konsekvens reduserende arbeid for imøtekomme uønskede hendelser. I Norge og internasjonalt ser vi et økt fokus på sikkerhet, beredskap og miljøutfordringer. Dette gjelder alt fra arbeidsulykker til store globale hendelser. Brannvesenene har en sentral rolle i dette arbeidet, og derfor er det viktig at brann og redningspersonell har en forståelse om risiko og risikoanalyser med tilhørende forebyggende- og beredskapsanalyse. Emnet legger også til rette for at du skal få en forståelse av hvordan aktive og passive brannsikringstiltak er en forutsetning for sikker bruk av bygninger og andre brannobjekter. Med kunnskaper innenfor risiko og analyse, forebyggende- og beredskapsanalyse – vil også aktive og passive brannsikringstiltak gi en oversikt slik at studenten skal tilegne seg en helhetlig kompetanse.
Samfunnssikkerhet
Samfunnssikkerhet er ett tema i dag som er nødvendig og ha kunnskap om for de fleste samfunnskritiske yrker. Studenten vil lære om hva samfunnssikkerhet er, grunnleggende innføring i beredskap og beredskapsoppbygningen i Norge, samt grunnleggende teorier om kriser. Det vil også være inngående kunnskap om interaksjoner mellom mennesker, teknologi og organisasjon (MTO) for å kunne med å jobbe aktivt med forebygging av uønskede hendelser, og lære om bakenforliggende faktorer som var med på å utløse hendelsen. Videre vil temaet også se på risikosamfunnet, og hvilken betydning det kan ha for oss nasjonalt. Ved å gi øke studentens kunnskap på dette området, vil de være bedre rustet til å imøtekomme fremtidens hendelser.
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Risiko- og sårbarhetsanalyse er ett tema for å gi studenten en grunnleggende forståelse rundt begrepene risiko, risikopersepsjon og risikostyring. Temaet vil gi studenten kjennskap til sannsynlighet og konsekvens, og forskjellige metoder for å gjennomføre risikoanalyser med tilhørende forebyggende- og beredskapsanalyse. Studenten skal også kunne foreslå risikoreduserende tiltak, og etter endt tema skal studenten selv kunne vurdere om nye tiltak er nødvendig. Studenten vil også få en innføring i brannrelaterte lovverk og få en forståelse av hvorfor dimisjoneringen av de brannvesener rundt om i Norge er ulikt utformet.
HMS og ivaretakelse av egensikkerhet
I brann- og redningsetaten er helse, miljø og sikkerhet helt sentralt for at forebyggende og operativ enhet klarer samfunnsoppdraget de er satt til å gjøre. I tema angriper vi lover og forskrifter sammen, og igjennom caser og aktiviteter deler studentene erfaringer og vi ønsker en aktiv læring hvor vi lærer av hverandre. Bruk og forståelse av lovverk og forskrifter er også en del av undervisningen. Man kan se på lover og forskrifter som sentrale verktøy for å forstå HMS og ivaretakelse av egen sikkerhet.
Utforming og forutsetninger for brannsikkerhet i bygg
For å forstå hva som påvirker brannsikkerheten trenger du kunnskap om bygningskonstruksjoner og materialer som benyttes i byggverk. Du vil lære om brannrådgivende konsulenters rolle i utformingen av bygninger og brannobjekter. Temaet vil også omhandle forskjellene mellom aktive og passive brannsikringstiltak, samt sårbarheten ved disse tiltakene i byggverk. Videre vil du få innsikt i hvordan brann- og redningsvesenet benytter byggets sikkerhetstiltak i sin slukkeinnsats.
Temaer i emnet
Samfunnssikkerhet
- Innføring i samfunnssikkerhet
- Beredskap
- Beredskapsplan
- Kriser
- Sikkerhetskultur
- Risikosamfunnet
- Samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon (MTO)
- Ulykkesteorier
Risiko- og sårbarhetsanalyse
- Risikoforståelse
- Risikopersepsjon
- Risikoanalyser
- Forebyggendeanalyse
- Beredskapsanalyse
- Innføring i lovverk og dimensjonering
HMS og ivaretakelse av egensikkerhet
- Lover og forskrifter innen helse, miljø og sikkerhet (HMS).
- Standarder og prosedyrer for ivaretakelse av egensikkerhet.
- Sikker-jobb-analyse (SJA).
- Tilpassede risikoanalyser.
Utforming og forutsetninger for brannsikkerhet i bygg
- Bygningskonstruksjoner
- Brannkonsept
- Tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats
- Materiallære
- Tiltak mot brannspredning mellom bygninger og internt i bygninger
- Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten:
- har kunnskap om samfunnssikkerhet og kjennskap til aktuelle samfunnssikkerhetsaktører og samfunnssikkerhet som en kjede (K4)
- har kunnskap om risiko og sårbarhet i samfunnet og håndtering av risiko og sårbarhet innenfor fagområdet brann-, redning- og samfunnssikkerhet (K4)
- har kunnskap om det juridiske system innen fagområdet brann, redning og samfunnssikkerhet, og kjennskap til hvilke muligheter og begrensninger dette gir på et nasjonalt, regionalt og lokalt nivå (K1)
- har kunnskap om metoder, prosesser og verktøy for å styre risikoen i samfunnet og ivareta sikkerheten for befolkningen (K2)
- har kunnskap om hvordan holdning, kultur og ledelse bidrar til å skape risikoforståelse og ivareta samfunnssikkerhet (K2)
- har kunnskap om branner, ulykker og andre uønskede hendelser som kan inntreffe innenfor fagområdet brann-, redning- og samfunnssikkerhet (K4)
- kan oppdatere sin kunnskap om hendelser som kan inntreffe innenfor fagområdet brann-, redning- og samfunnssikkerhet (K5)
- har kunnskap om metoder for risikovurdering og risiko- og sårbarhetsanalyser som benyttes innen fagområdet brann-, redning- og samfunnssikkerhet (K2)
- har kunnskap om HMS-regelverket som gjelder for brann- og redningsvesenet (K1)
- har kunnskap om sikker utførelse av arbeidsoppgaver og hvordan man anvender risikoanalyser til oppgaveløsning i brann- og redningsvesenet (K2)
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan gjøre rede for valg av løsninger og fremgangsmåter for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot branner, ulykker og andre uønskede hendelser (F1)
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff om uønskede hendelser som kan inntreffe og vurdere relevansen for fagområdet brann-, redning- og samfunnssikkerhet (F3)
- kan gjøre rede for sine valg av metoder for risikovurdering og risiko- og sårbarhetsanalyser, samt hvordan risiko- og sårbarhetsanalyser kan gjennomføres (F1)
- kan gjøre en kartlegging ved hjelp av risiko- og sårbarhetsanalyse og derigjennom identifisere risiko og behov for forebyggende og konsekvensreduserende tiltak (F4)
- kan gjøre rede for sine valg av risikoanalysemetoder til oppgaveløsning i brann- og redningsvesenet (F1)
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan planlegge og gjennomføre risikoanalyser for oppgaveløsningen i en arbeidssituasjon alene og som deltager i gruppe og i tråd med retningslinjer for å ivareta egensikkerheten (GK1)
Organisering og læringsaktiviteter
Emnet gjennomføres over ett semester og har en total arbeidsmengde på 245 timer inkludert selvstudie. Som hovedregel gjennomføres all undervisning med fysisk tilstedeværelse. Digital tilstedeværelse kan forekomme i særskilte tilfeller ved f.eks. pandemi. Under emnets gjennomføring skal du delta i læringsaktiviteter slik som forelesninger, klassediskusjoner, gruppediskusjoner, gruppeoppgaver, presentasjoner, demonstrasjoner, selvstudium og arbeidskrav. Det er forventet aktiv deltakelse og at du tar ansvar for egen læring.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjente før studenten får avlegge eksamen:
Vurderingsform |
Varighet |
Hjelpemidler |
Vurdering |
---|---|---|---|
Prosjektoppgave (gruppeoppgave); ROS-analyse (3000 ord, +/- 10%) |
4 uker |
Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt |
Bestått/ikke bestått |
Prosjektoppgave (gruppeoppgave); HMS/egensikkerhet (2000 ord, +/- 10%) |
4 uker |
Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt |
Bestått/ikke bestått |
Alle arbeidskrav må være gjennomført og godkjente før studenten får gå opp til eksamen. Alle studenter har krav på to forsøk på et arbeidskrav. Det er ikke mulig å få fritak for gjennomføring av arbeidskrav. Dersom du har behov for tilrettelegging i tilknytning til arbeidskrav, kan du lese om tilrettelegging i Studenthåndboka.
Eksamen
Vurderingsform |
Varighet |
Hjelpemidler |
---|---|---|
Skriftlig skoleeksamen |
4 timer |
Hjelpemidler etter nærmere gitte kriterier |
Eksamen er individuell og vurderes fra karakterskalaen A-F.
Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen i dette emnet.
Litteratur
Samfunnssikkerhet
Bok: Engen, O.A.H., Gould, K.A.P., Kruke, B.I., Lindøe, P.H., Olsen, K.H. & Olsen, O.E. (2021). Perspektiver på samfunnssikkerhet (2.utg). Cappelen Damm Akademisk.
- Kapittel 1: Perspektiver på samfunnssikkerhet.
- Kapittel 3: Samfunnsperspektiver på risiko og usikkerhet.
- Kapittel 4: Risikosamfunnet.
- Kapittel 5: Samfunnsfaglige perspektiver på sikkerhet, organisasjon og teknologi.
- Kapittel 9: Klimarisiko og samfunnssikkerhet.
- Kapittel 10: Kriser og kriseforståelse.
- Kapittel 11: Beredskap.
- Kapittel 12: Krisehåndtering.
- Kapittel 14: Dilemmaer, utfordringer og paradokser.
Bok: Lunde, I. K. (2019). Praktisk krise- og beredskapsledelse (2.utg). Universitetsforlaget.
- Kapittel 2: Definisjoner og prinsipper, s. 54-56
- Kapittel 3: Etablering av beredskap (risikovillighet), s. 71-74
- Kapittel 4: Organisering av beredskapsledelse, s. 85-95
- Kapittel 5: Beredskapsverdiene s. 131-149
(Disse kapitlene vil bli scannet og lagt ut ved studiestart).
Bok: Eriksen, J., Rake, E.L.& Sommer, M. (2021). Beredskapsanalyse. Cappelen Damm Akademisk
- Kapittel 7: Evaluere beredskapsløsninger, s.175-183
Lovverk: Forskrift om kommunal beredskapsplikt. (2011). Forskrift om kommunal beredskapsplikt (FOR-2021-12-17-3723). Lovdata.
Forskrift om kommunal beredskapsplikt finner du hos Lovdata.
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Bok: Eriksen, J., Rake, E.L.& Sommer, M. (2021). Beredskapsanalyse. Cappelen Damm Akademisk.
- Kapittel 4: Planlegging av beredskapsanalyse
- Kapittel 5: Identifisere beredskapssituasjoner
- Kapittel 6: Analysere beredskap
Bok: Aven, T., Røed, W. & Wiencke, H.S. (2017). Risikoanalyse – prinsipper og metoder, med anvendelser. Universitetsforlaget.
- Kapittel 1
(Dette kapitlet vil bli scannet og lagt ut ved studiestart)
Hefte: Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (Revidert 2022-versjon 1). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Last ned veilederen på DSBs hjemmeside.
Hefte: Veileder til beredskapsanalyse for brann- og redningsvesenet og nødmeldesentralene (2022). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Side: 5-24.
Last ned veilederen på DSBs hjemmeside.
Hefte: Analyser av krisescenarioer (2019). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Last ned dokumentet på DSBs hjemmeside.
HMS og ivaretakelse av egensikkerhet
Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern. Lovdata.
Les Arbeidsmiljøloven på Lovdata.no
Brann- og eksplosjonsvernloven. (2002). Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Kun formålsparagrafen.
Les Brann- og eksplosjonsvernloven på Lovdata.no.
Forskrifter til emnet HMS
Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer. (2003). Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer. (FOR-2003-06-30-911). Arbeidstilsynet.
Les Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer hos Arbeidstilsynet.
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. (2013). Forskrift, om ledelse og medvirkning. (FOR-2011-12-06-1355). Arbeidstilsynet.
Les Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning hos Arbeidstilsynet.
Forskrift om personlig verneutstyr. (2018). Forskrift om personlig verneutstyr (PVU). (FOR-2018-06-22-1019). Arbeidstilsynet. § 7. Pålegg, forbud, tilbakekall m. m.
Forskrift om tiltak- og grenseverdier. (2013). Forskrift om tiltak- og grenseverdier. (FOR-2011-12-06-1358). Arbeidstilsynet.
Les Forskrift om tiltaks- og grenseverdier hos Arbeidstilsynet.
Forskrift om utførelse av arbeid. (2013). Forskrift om utførelse av arbeid. (FOR-2024-04-05-574).
Les Forskrift om utførelse av arbeid på Lovdata.no.
Internkontrollforskriften. (1997). Internkontrollforskriften. (FOR-1996-12-06-1127). Arbeidstilsynet.
Les Internkontrollforskriften hos Arbeidstilsynet.
Internkontrollforskriften særlig §5 innholdet i det systematiske sikkerhetsarbeidet, punkt 1 til 8.
Rogaland Brann og Redning IKS. (2024, 6. desember). DagROS.
Les veiledningen DagROS på rogbr.no.
Rapport: Bjella, J. Hall, P, Sivertsen, K. Festervoll, A, Larsen, J. Svensgaard, M. Garbett, A og Neset, T. Fremtidens brann- og redningsvesen: Helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet.
Last ned Fremtidens brann- og redningsvesen: Helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet på DSB.no.
Pensum fra rapporten er side 111 punkt 4.5.7 til og med side 113 ut punkt 4.5.8, samt side 127.
Sikker-jobb-analyse-skjema, 2024, av Brann- og redningsskolen DSB.